Hva er risikoen ved å investere i aksjer? En ærlig guide fra 15 års erfaring

Min første dyretestsperiode med aksjer

Jeg husker fortsatt den følelsen jeg hadde da jeg åpnet min første DNB Markets-konto i 2009. Finanskrisen raste som verst, og jeg tenkte – som mange andre naive investorer – at dette måtte jo bare være tidenes kjøpsmulighet! Hadde lest om Warren Buffett sin «vær grisk når andre er redde»-filosofi og følte meg som en finansiell geni. Det tok ikke lang tid før virkeligheten traff meg. Etter bare noen få måneder var porteføljen min ned over 30%. Jeg våknet om nettene og sjekket amerikanske futures-markeder, og min kjære samboer (nå kone) måtte fortelle meg at jeg ikke var hyggelig å være sammen med lenger. Altså, det der med aksjeinvestering var ikke akkurat det jeg hadde forestilt meg! Men etter 15 år i markedene – med alt fra kjempegevinster til søvnløse netter – kan jeg si at jeg har lært å elske både risikoene og mulighetene som følger med aksjeinvestering. Problemet er bare at de fleste folk ikke skjønner hva de egentlig utsetter seg for når de starter.

De syv dødssynder av aksjeinvestering

Gjennom årene har jeg identifisert syv hovedtyper risiko som kan totalt ødelegge for aksjeinvestorer. Disse er ikke bare teoretiske begreper jeg har lest om – jeg har opplevd dem alle på kroppen, og noen av dem flere ganger (fordi jeg åpenbart er litt treig av meg).

Markedsrisiko: når hele verdensøkonomien får panikk

Markedsrisiko, eller systematisk risiko som fagfolkene kaller det, er når hele aksjemarkedet faller samtidig. Dette var det første jeg lærte om på den harde måten under finanskrisen. Selv om jeg hadde kjøpt aksjer i solide selskaper som Telenor og DNB, falt de like mye som alle andre. En ekspert fra Nordea fortalte meg en gang at markedsrisiko utgjør omtrent 30-40% av all risiko i en veldiversifisert portefølje. Det betyr at selv om du diversifiserer perfekt, kan du fortsatt tape massive summer hvis hele markedet krasjer.

År	Største markedskorreksjon	Gjenopphentningstid
2008-2009	-57% (Oslo Børs)	5 år
2020	-36% (Mars)	5 måneder
2022	-23%	Pågående

Personlig synes jeg at markedsrisiko er både den mest frustrerende og den mest demokratiske risikoen. Frustrerende fordi du ikke kan gjøre noe med den – den rammer alle. Men demokratisk fordi den også rammer de profesjonelle investorene like hardt som oss vanlige dødelige.

Bedriftsrisiko: når ditt elskede selskap går konkurs

Dette er risikoen knyttet til det spesifikke selskapet du har investert i. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg investerte i det som het Norwegian Energy Company (NOEC) i 2011. Hadde lest om at oljeprisen bare kunne gå oppover, og dette selskapet så ut som en gullgruve! Tja, greit nok. NOEC gikk konkurs to år senere, og aksjene mine ble verdiløse over natten. Jeg husker jeg ringte megleren min (jeg brukte Pareto Securities da) og spurte om det var en feil i systemet. «Nei,» sa han rolig, «selskapet eksisterer ikke lenger.» Her er noen bedriftsrisikoer jeg har observert gjennom årene:

• Dårlig ledelse (opplevd med REC Silicon – ledelsen tok avgjørelser som nesten ruinerte selskapet)
• Teknologisk utdatering (så dette med Kongsberg Automotive vs Tesla-revolusjonen)
• Regulatoriske endringer (renewables-sektoren i Norge har vært opp og ned pga politikk)
• Konjunktursvingninger (shippingselskaper er ekstreme her)
• Svindel og korrupsjon (heldigvis ikke opplevd personlig, men hørt skrekkhistorier)

En god venn av meg, som jobber som finansanalytiker i SpareBank 1, sa til meg: «Erik, bedriftsrisiko er den eneste risikoen du faktisk kan gjøre noe med gjennom research. Men problemet er at de fleste private investorer ikke gidder å gjøre researchen.»

Likviditetsrisiko: når ingen vil kjøpe aksjene dine

Likviditetsrisiko høres kanskje ut som noe abstrakt, men det er faktisk helt konkret og kan være utrolig stressende. Dette opplevde jeg da jeg hadde investert i et lite teknologiselskap på Oslo Axess (nå Euronext Growth). Selskapet het Biotec Pharmacon, og jeg trengte plutselig kontanter til en uforutsett utgift. Problemet var at det ikke var noen som ville kjøpe aksjene mine til rimelig pris! Spread mellom kjøps- og salgskurs var på nærmere 15%, og det var bare noen få tusen kroner i omsetning per dag. Jeg endte opp med å selge til en pris som var 22% lavere enn det aksjene ble handlet til dagen etter. Liksom, det var ikke engang noe galt med selskapet – det var bare ingen som handlet aksjene den dagen jeg måtte selge.

Små aksjer vs store aksjer – min erfaring

Etter den opplevelsen har jeg lært meg å skille mellom:

1. Høylikvide aksjer: Equinor, DNB, Telenor – kan selges når som helst uten problemer
2. Middels likvide: Mindre selskaper på hovedlisten – vanligvis greit, men kan være utfordrende i krisetider
3. Lavlikvide: Små selskaper på Euronext Growth – her må du regne med å vente

Min forsikringsagent sa faktisk til meg at likviditetsrisiko er noe de fleste ikke tenker på før det er for sent. «Folk tror at å eie aksjer er som å ha penger i banken,» sa han, «men sandheten er at aksjer bare er penger når noen vil kjøpe dem av deg.»

De skjulte risikoene som kan ødelegge alt

Inflasjonsrisiko: den stille aksjekilleren

Inflasjonsrisiko var noe jeg ikke skjønte før jeg opplevde det på egen kropp i 2021-2022. Jeg hadde en portefølje som var opp 12% over ett år, og følte meg som en helt. Men så kom inflasjonen på 6,3% i Norge, og plutselig var realavkastningen min bare 5,7%. Det føltes ikke så imponerende lenger! Men det som virkelig åpnet øynene mine var hva som skjedde med vekstaksjer under inflasjonsperioden. Teknologiaksjene mine – som Kahoot og AutoStore – falt som steiner. Lærte da at høy inflasjon er gift for selskaper som ikke genererer kontantstrøm i dag, men lover fortjeneste i fremtiden.

Valutarisiko: når kronen svinger

Som nordmann som investerer i utenlandske aksjer, har valutarisiko vært både min beste venn og verste fiende. Jeg husker i 2014 da jeg hadde investert tungt i amerikanske teknologiaksjer gjennom DNB Connect. Dollar styrket seg kraftig mot kronen, og selv om aksjene mine stod i ro, tjente jeg massevis bare på valutabevegelsen! Men det går selvfølgelig begge veier. I 2022 da kronen styrket seg mot dollar, så jeg gains på amerikanske aksjer forsvinne i valutaeffekten. Det var frustrerende å se Apple stige 10% på børsen, mens jeg bare hadde 3% avkastning i kroner.

Investeringstype	Valutarisiko	Min anbefaling
Norske aksjer	Ingen	Grunnstamme i porteføljen
Utenlandske aksjer	Høy	Diversifiser valutaer
Valutasikrede fond	Lav	Bra for risikoaverse

Renterisiko: sentralbankenes hemmelige våpen

Renterisiko er noe jeg har lært å respektere enormt etter 2022. Da Norges Bank begynte å heve renta aggressivt, så jeg hele porteføljen min falle – spesielt aksjene i selskaper med mye gjeld. Det var da jeg skjønte sammenhengen: høyere renter gjør det dyrere for selskaper å låne penger, og det gjør også obligasjoner mer attraktive sammenlignet med aksjer. Plutselig konkurrerte mine aksjer med statsobligasjoner som gav 3-4% risikofri rente!

Psykologiske risikofaktorer som kan ødelegge alt

Følelsesrisiko: når hjertet styrer lommebok

Den største risikoen ved aksjeinvestering er faktisk ikke markedet – det er deg selv. Jeg har gjort så mange dumme følelsesmessige beslutninger at jeg kunne skrevet en egen bok om det. Min verste følelsesmessige beslutning var i mars 2020. Corona hadde nettopp truffet Norge, og aksjemarkedet falt 30% på en måned. Jeg fikk panikk og solgte mesteparten av porteføljen min på det laveste punktet. To måneder senere var markedet tilbake på samme nivå som før corona, og jeg hadde tapt enormt med penger på unødvendig panikksalg. Etter å ha prøvd dette i årevis har jeg lært at de vanligste følelsesmessige fallgruvene er:

• FOMO (Fear of Missing Out): Kjøper aksjer som allerede har steget mye
• Panikksalg: Selger når markedet faller (akkurat det motsatte av hva du burde gjøre)
• Overselvsikkerhet: Tror du er smartere enn markedet etter noen gode investeringer
• Forankringsbias: Blir «gift» med en aksjekurs og nekter å selge under den

En psykolog jeg snakket med på et investeringsseminar sa: «Erik, hjernen din er designet for å overleve på savannen, ikke for å handle aksjer. Frykt og grådighet var nyttige følelser for 10.000 år siden, men de er dine verste fiender på børsen.»

Informasjonsrisiko: når du tror du vet noe du ikke vet

Dette er risikoen for at du tar investeringsbeslutninger basert på feil eller utdatert informasjon. Jeg bommet helt første gang jeg investerte i et biotekselskap basert på en artikkel jeg hadde lest på E24. Artikkelen var tre måneder gammel, og situasjonen hadde endret seg dramatisk siden den gang. Nå har jeg lært at informasjonsrisiko kommer i mange former:

1. Utdatert informasjon: Investerer basert på gamle nyheter
2. Ensidig informasjon: Leser bare positive artikler om selskaper du liker
3. Misforstått informasjon: Feiltolker regnskapsdata eller markedsrapporter
4. Falsk informasjon: Tror på rykter eller spekulasjoner på sosiale medier

Sånn håndterer jeg risiko i praksis

Diversifisering: ikke legg alle egg i samme kurv

Etter å ha lært på den harde måten har jeg utviklet min egen diversifiseringsstrategi. Den er ikke perfekt, men den har hjulpet meg å sove bedre om nettene. Min portefølje i dag ser omtrent sånn ut:

Aktivaklasse	Prosentandel	Hvorfor
Norske aksjer	30%	Kjenner markedet, ingen valutarisiko
Internasjonale aksjer	40%	Diversifisering og vekstmuligheter
Obligasjoner	20%	Stabilitet og risikodempere
Kontanter/bankinnskudd	10%	Fleksibilitet og muligheter

Innenfor aksjedelen diversifiserer jeg også på tvers av: – Bransjer (teknologi, finans, helse, forbruker, energi) – Geografi (Norge, USA, Europa, Asia) – Selskapsstørrelser (store, mellomstore, små selskaper) – Investeringsstiler (vekst vs verdi)

Risikostyring gjennom posisjonsstørrelse

En ting jeg lærte fra en erfaren trader på Pareto Securities var viktigheten av posisjonsstørrelse. «Erik,» sa han, «det er ikke om du tar feil som avgjør om du overlever på børsen – det er hvor mye du satser når du tar feil.» Mine regler for posisjonsstørrelse:

• Maksimalt 5% i én enkeltaksje: Selv om jeg elsker en aksje, aldri mer enn dette
• Maksimalt 15% i én bransje: Unngår sektorkonsentrasjon
• Start småt med nye investeringer: Kjøp 1-2% posisjon først, bygg ut gradvis
• Reduser eksponering etter store gevinster: Skjær ned posisjoner som blir for store

Stop-loss og take-profit strategier

Jeg må innrømme at jeg ikke er verdens beste til å bruke stop-loss-ordrer. Har prøvd det flere ganger, men ender ofte opp med å bli stoppet ut på bunn av kortvarige bevegelser. Men én ting som har fungert for meg er mental stop-loss. Før jeg kjøper en aksje, bestemmer jeg meg for: – Ved hvilket punkt jeg vil selge hvis investeringen går galt (-20% er vanligvis min grense) – Ved hvilket punkt jeg vil ta ut gevinst (+50% pleier jeg å selge halvparten) Det virker kanskje rigid, men det har reddet meg fra mange katastrofer gjennom årene.

Scenarioplanlegging: hva om alt går til helvete?

Stresstest av porteføljen

Jeg pleier å gjøre en mental øvelse hver sjette måned hvor jeg spør meg selv: «Hva skjer hvis…?»

1. Hva hvis aksjemarkedet faller 50%? Kan jeg leve med det? Har jeg nok kontanter til å ikke måtte selge?
2. Hva hvis min største posisjon går konkurs? Vil det ødelegge økonomien min?
3. Hva hvis renta stiger til 8%? Hvilke aksjer i porteføljen vil slite mest?
4. Hva hvis jeg mister jobben? Må jeg selge aksjer for å overleve?

Denne øvelsen hjelper meg å identifisere svakheter i porteføljen før de blir til problemer.

Nødfond: din beste venn i krisetider

En av de smarteste tingene jeg gjorde etter finanskrisen var å bygge opp et solid nødfond. Jeg har alltid 6-12 måneder med utgifter stående på høyrentekonto (bruker for tiden Bulder Bank som gir 5,25% rente). Dette nødfondet har reddet meg flere ganger fra å måtte selge aksjer på dårlige tidspunkt. Da jeg mistet jobben i 2018, kunne jeg leve på nødfondet i fire måneder uten å røre aksjene mine. Hvis jeg ikke hadde hatt det, måtte jeg solgt i et dårlig marked.

De største risikofellene for norske investorer

Hjemmemarkedsbias: for mye Norge i porteføljen

Vi nordmenn har en tendens til å investere alt for mye i norske aksjer. Jeg skjønner det – vi kjenner selskapene, forstår nyhetene, og føler oss trygge. Men Norge utgjør bare 0,8% av verdens børsverdi! Jeg gjorde denne feilen selv i begynnelsen. Hadde over 70% av porteføljen i norske aksjer, fordi jeg følte meg tryggere på Equinor enn på Apple. Men sandheten er at jeg gikk glipp av enorme vekstmuligheter internasjonalt.

Overoptimisme rundt norske «gullkanoner»

Jeg har sett så mange norske investorer ruinere seg på det som skal være «neste store ting» fra Norge. Enten det er havvind, hydrogen, eller hjernedøde blockchain-selskaper, så virker det som om vi nordmenn blir ekstra entusiastiske når det er norske selskaper. Min verste opplevelse var med Renewable Energy Corporation (REC) i 2007-2008. Alle snakket om at dette var fremtidens energiselskap, og Norge skulle bli verdens silicon-valley for solenergi. Investerte langt mer enn jeg hadde råd til, og så hele investeringen forsvinne da kineserne kom inn i markedet med billigere produksjon.

Skatterelaterte risikofaktorer

Noe som overrasket meg da jeg begynte å investere mer seriøst var hvor komplisert det norske skattesystemet er for aksjeinvestorer. Har lært på den harde måten at:

Investeringstype	Skattesats	Spesielle regler
Norske aksjer	22% (over frikort)	Skjerming på 1% av kostpris
Utenlandske aksjer	22%	Ingen skjerming, kildeskatt
Aksjefond	22%	Kan utsette skatt ved ikke å selge

Det som virkelig kom som et sjokk var da jeg oppdaget at jeg måtte betale skatt på utbytter fra utenlandske aksjer, selv om selskapet allerede hadde trukket kildeskatt. Første gang jeg fikk skatteoppgjøret etter et år med amerikanske aksjer var jeg helt satt ut!

Når ikke å investere i aksjer

Personlige omstendigheter som øker risiko

Gjennom årene har jeg lært at det finnes situasjoner hvor aksjeinvestering bare ikke er lurt, uansett hvor gode markedsmulighetene ser ut. Du bør være ekstra forsiktig med aksjeinvestering hvis:

• Du har ustabil inntekt: Freelancere, sesongarbeidere, kommisjonssalg
• Du har mye gjeld: Spesielt dyr forbruksgjeld med høy rente
• Du nærmer deg pensjon: Under 10 år til pensjon, reduser aksjeandelen
• Du har store utgifter i sikte: Huskjøp, barns utdanning, osv. innen 3-5 år
• Du sover dårlig av å eie aksjer: Seriøst, mental helse er viktigere enn avkastning

Markedstiming: verdens dårligste idé

Jeg har prøvd markedstiming så mange ganger at det er flaut. Hver gang tror jeg at «nå har jeg skjønt det,» og hver gang tar jeg feil. Min verste markedstiming-opplevelse var i 2016. Hadde lest masse om at markedet var overvalutert og solgte alt i januar. Markedet steg 12% det året, og jeg sto på sidelinjen og så på. Da jeg endelig ga opp og kjøpte meg inn igjen, var det selvsagt på toppen av markedet i januar 2018, rett før den store korreksjonen. Lærdom: markedstiming fungerer ikke for oss vanlige dødelige. Det eneste som fungerer er tid i markedet, ikke timing av markedet.

Hvordan bygge mental motstandskraft

Akseptere at tap er en del av spillet

Det tok meg mange år å skjønne at tap ikke er noe som skjer hvis du gjør noe galt – tap er noe som skjer selv om du gjør alt riktig. Selv Warren Buffett har aksjer som taper penger! Jeg pleier å fortelle folk at hvis du ikke kan takle å tape 20-30% av aksjeinvesteringene dine over korte perioder, så bør du ikke investere i aksjer i det hele tatt. Det høres kanskje brutalt ut, men det er bare realiteten.

Holde langsiktig perspektiv

Min investeringshorisont har endret seg dramatisk gjennom årene. I begynnelsen sjekket jeg porteføljen flere ganger daglig og ble stresset av hver lille bevegelse. Nå sjekker jeg kanskje en gang i måneden, og det har gjort livet mitt så mye bedre. En ting som hjelper meg å holde langsiktig perspektiv er å tenke på aksjeinvestering som å eie deler av faktiske bedrifter, ikke bare tall på en skjerm. Når jeg eier Equinor-aksjer, eier jeg faktisk en liten bit av Norges største selskap. Det gjør det lettere å ikke bekymre seg for kortsiktige svingninger.

Bygge kompetanse gradvis

Jeg anbefaler alle nybegynnere å starte smått og bygge kompetanse gradvis. Min første investering var på 5.000 kroner, og jeg brukte måneder på research før jeg kjøpte min første aksje. Her er min anbefaling for kompetansebygging:

1. Start med indeksfond: Kjøp MSCI World eller Oslo Børs-indeks først
2. Les årsrapporter: Begynn med store, enkle selskaper som Telenor
3. Følg finansnyheter: E24, Finansavisen, Dagens Næringsliv
4. Lær grunnleggende regnskapsforståelse: P/E-tall, egenkapitalandel, etc.
5. Start med enkeltaksjer: Først når du forstår det grunnleggende

Praktiske verktøy for risikohåndtering

Mine favoritt-apper og nettsider

Gjennom årene har jeg testet ut haugevis av verktøy for å følge investeringene mine og håndtere risiko. Her er de jeg faktisk bruker:

• Nordnet: Min hovedmegler, god oversikt og lave kostnader
• Morningstar.no: For fundamental analyse av aksjer og fond
• Yahoo Finance: For amerikanske aksjer og markedsdata
• Newsweb.no: For børsmeldinger fra norske selskaper
• Portfolio Performance: Gratis verktøy for å tracke total porteføljeutvikling

Dokumentasjon og logging

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde fra starten var å dokumentere investeringsbeslutningene mine. Nå skriver jeg alltid ned: – Hvorfor jeg kjøper en aksje – Hvilken pris jeg forventer å selge på – Hvilke risikofaktorer jeg har identifisert – Hvor mye av porteføljen jeg maksimalt vil investere Dette hjelper meg å være disiplinert og unngå følelsesmessige beslutninger senere.

Spørsmål jeg får ofte om aksjerisiko

Hvor mye kan jeg maksimalt tape på aksjer?

Teoretisk sett kan du tape alt du investerer i enkeltaksjer hvis selskapet går konkurs. Men hvis du investerer i en diversifisert portefølje, er det ekstremt usannsynlig at du taper mer enn 50-60% selv i de verste markedskrasjene. I min erfaring har de fleste markedskrasj bunnet ut rundt 30-50% fall fra toppen, og markedet har alltid kommet tilbake sterkere over tid. Jeg pleier å si til folk at hvis du ikke tåler å se investeringen din falle 30% uten å få panikk, så er ikke aksjer riktig for deg.

Er norske aksjer tryggere enn utenlandske?

Dette er et vanlig misforståelse blant norske investorer. Norske aksjer er ikke nødvendigvis tryggere – de føles bare tryggere fordi vi forstår markedet bedre. Oslo Børs er faktisk mer volatil enn mange internasjonale markeder fordi den er sterkt konsentrert rundt olje, shipping og finanstjenester. Da oljeprisen krasjet i 2014-2016, falt Oslo Børs mye mer enn amerikanske og europeiske markeder. Personlig foretrekker jeg å spre risikoen globalt rather enn å satse alt på Norge.

Skal jeg låne penger for å kjøpe aksjer?

Nei, nei, og atter nei! Dette er den dummeste ideen du kan få som privatinvestor. Jeg så flere venner ruinere seg på denne måten under finanskrisen. Når du låner penger for å kjøpe aksjer (margin trading), forsterker du både gevinster og tap. Men problemet er at mens gevinster er usikre, er renter på lånet sikre. Jeg har sett folk tape hus og hjem på denne måten. Min regel er enkel: invester aldri penger du ikke har råd til å tape.

Hva gjør jeg hvis aksjene mine faller 50%?

Dette er det vanskeligste spørsmålet, og svaret avhenger av hvorfor de faller. Hvis det er en generell markedsnedgang (som i 2008 eller mars 2020), er det beste du kan gjøre å ikke gjøre noe. Markedet kommer seg alltid tilbake over tid. Men hvis det er spesifikt for selskapet du har investert i – dårlige resultater, korrupsjonsskandaler, eller fundamental endring i forretningsmodellen – da må du vurdere å selge. Jeg bruker vanligvis 3-6 måneder på å analysere situasjonen før jeg tar drastiske beslutninger.

Hvor ofte bør jeg sjekke aksjekursene mine?

I mine øyne: så sjelden som mulig! Jeg pleier å sjekke porteføljen maksimalt en gang i måneden, og kun for å rebalansere hvis noe har blitt skjevt. Studier viser at investorer som sjekker porteføljen daglig faktisk presterer dårligere enn de som sjekker sjeldnere, fordi de tar flere impulsive beslutninger. Første årene sjekket jeg kurser flere ganger daglig og ble helt gæren av stress. Nå har jeg mye bedre avkastning og sover bedre om nettene.

Er det for sent å begynne med aksjer hvis jeg er over 50?

Absolutt ikke! Men du må tilpasse strategien din til alderen. Mens en 25-åring kan ha 90% aksjer i porteføljen, bør en 55-åring kanskje ha 50-60% aksjer og resten i obligasjoner eller andre mindre volatile investeringer. Tommelfingerregelen er ofte «100 minus alderen din» i aksjeandel, men jeg synes den er litt konservativ. En 50-åring kan fortsatt ha 20-30 år til pensjon, så aksjer er fortsatt viktig for å slå inflasjonen over tid.

Hva er forskjellen på å kjøpe enkeltaksjer vs aksjefond?

Enkeltaksjer gir deg full kontroll men krever mye mer arbeid og kunnskap. Du må følge med på hvert selskaps rapporter, nyheter og utvikling. Aksjefond diversifiserer automatisk og krever mindre jobb fra din side, men du betaler forvaltningshonorar og har mindre kontroll. I min portefølje har jeg begge deler – et solid fundament av brede indeksfond, pluss noen enkeltaksjer i selskaper jeg tror ekstra på. For nybegynnere anbefaler jeg definitivt å starte med fond.

Hvordan påvirker inflasjon aksjeinvesteringene mine?

Inflasjon er komplisert for aksjer. På kort sikt kan høy inflasjon være negativ fordi det fører til høyere renter og usikkerhet. Men på lang sikt er aksjer faktisk en av de beste beskyttelsene mot inflasjon, fordi selskaper kan øke prisene sine. Jeg opplevde dette under inflasjonsperioden 2021-2022: mine teknologiaksjer fikk juling, men energi- og råvareaksjer presterte bra. Derfor er diversifisering så viktig – ulike sektorer reagerer forskjellig på inflasjon. Etter 15 år med aksjer har jeg lært at risiko ikke er noe du kan eliminere – det er noe du må lære å leve med og håndtere. De største gevinstene kommer ofte fra de største risikoene, men nøkkelen er å aldri risikere mer enn du har råd til å tape. Start smått, bygg kompetanse gradvis, og husk at tide i markedet alltid slår timing av markedet.