Parkering i trange områder: Alt du trenger å vite for å mestre utfordringen

Parkering i trange områder – den skumle delen av førerprøven

Jeg husker ennå den klamme følelsen i magen når kjørelæreren min første gang sa: «Nå skal vi øve på parallellparkering i Majorstua.» For der står bilene tett som sild i tønne, og hver eneste manøver føles som en eksamen. Men her er sannheten: parkering i trange områder er ikke bare noe du må kunne til førerprøven – det er en ferdighet du kommer til å bruke nesten hver dag resten av livet. Når jeg begynte å kjøre, var det ingen del av trafikken som skremt meg mer enn å manøvrere inn i en trang parkeringslomme mens en utålmodig bilkø ventet bak meg. Men etter å ha måttet gjøre det hundrevis av ganger (og ja, skrapet felgen noen ganger), har jeg funnet noen triks som faktisk funker. I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært om å finne og navigere parkering i tettbygde strøk. Fra de tekniske detaljene om hvordan du faktisk får bilen inn i det umulig trange hullet, til hvordan du finner de beste plassene før alle andre.

Hva mener vi egentlig med trange parkeringsområder?

La meg først definere hva vi snakker om. Med trange områder tenker jeg på situasjoner hvor:

• Du må parallellparkere mellom to biler med bare 1-1,5 meters klaring
• Parkeringsplassen er i en smal gate med tilstøtende trafikk
• Du må rygge inn i en parkeringslomme på en bratt bakke
• Gateparkeringen har høye kantsteiner som gjør det lett å skade felgene
• Du har dårlig sikt på grunn av andre kjøretøy eller bygninger

Disse situasjonene er spesielt vanlige i bykjerner som Oslo sentrum, Bergen, Trondheim og andre tettsteder. Men du møter dem også i eldre boligområder hvor gatene ble bygget lenge før biler ble så store som de er i dag.

De vanligste feilene ved parkering i trange områder

Før jeg går inn på teknikkene som funker, la meg ta for meg det som ikke funker – fordi jeg har gjort alle disse feilene selv:

1. Panikkbremsing og stresset manøvrering

Den største feilen jeg gjorde i starten var å bli så stresset av bilene som ventet bak meg at jeg prøvde å gjøre alt i lysets hastighet. Resultatet? Jeg måtte trekke frem og prøve på nytt tre-fire ganger, noe som bare gjorde køen lengre og meg enda mer nervøs. Her er realiteten: De fleste bilister forstår at parkering tar tid. Ta deg den tiden du trenger. Kjør sakte, kontrollert, og tenk gjennom hver bevegelse.

2. Å ikke bruke speile riktig

Jeg kjørte i månedsvis før det gikk opp for meg at jeg faktisk kunne se kantsteinen i høyre sidespeil hvis jeg vinklet det riktig nedover. Dette enkle trikset har reddet felgene mine utallige ganger.

3. Å gi opp for tidlig

Noen ganger ser en parkeringsplass umulig ut, men det er faktisk plass nok. Jeg har lært at hvis det er cirka 1,5 ganger bilens lengde, så går det som regel. Men det krever nøyaktighet.

Steg-for-steg: Slik mestrer du parallellparkering i trange områder

Nå kommer det praktiske. Dette er fremgangsmåten jeg bruker hver eneste gang, og den har ikke sviktet meg ennå:

Steg 1: Vurder om det faktisk er plass

Før du begynner manøveren, kjør sakte forbi parkeringsplassen og vurder lengden. Tommelfingerregel: Du trenger minst 1,5 ganger bilens lengde for å kunne parallellparkere komfortabelt. For en standard personbil på cirka 4,5 meter betyr det rundt 6,5-7 meter parkeringsrom.

Steg 2: Plasser bilen i riktig startposisjon

1. Stopp ved siden av bilen foran parkeringsplassen
2. Still bilene helt parallelt, med cirka 50 cm avstand mellom dem
3. Du skal være så langt frem at ditt bakhjul er omtrent på linje med deres bakhjul
4. Sett på blinklyset for å signalisere at du skal parkere

Dette er kritisk. Hvis startposisjonen ikke stemmer, kommer hele manøveren til å gå galt.

Steg 3: Begynn ryggingen

1. Slå rattet helt til høyre (eller venstre, avhengig av hvilken side du parkerer)
2. Rygg sakte mens du holder rattet låst i full sving
3. Hold øye med høyre sidespeil – du skal se kantsteinen nærme seg
4. Stopp når bilen står i cirka 45 graders vinkel til kantsteinen

Steg 4: Rett ut bilen

1. Rett rattet slik at hjulene peker rett frem
2. Rygg litt til mens du holder rattet rett
3. Stopp når bilens midtparti er omtrent midt i parkeringsplassen

Steg 5: Fullfør manøveren

1. Slå rattet helt motsatt vei (venstre hvis du parkerte til høyre)
2. Rygg sakte inn til bilen står parallelt med kantsteinen
3. Juster frem eller tilbake om nødvendig
4. Sjekk at du har omtrent like mye plass foran og bak

Det viktigste trikset: Bruk speila aktivt

Jeg kan ikke understreke dette nok: Sidespeilene er dine beste venner. Vinkle høyre speil nedover før du begynner, så du ser både kantsteinen og hjulet. Dette hjelper deg å unngå at du kommer for nært og skader felgen.

Ryggeparkering i trange parkeringshus

Parkeringsplasser i parkeringshus kan være enda trangere enn gateparkering. Her er mine beste tips:

Teknikken for smal ryggeparkering

• Kjør litt forbi plassen først: Ikke forsøk å rygge inn direkte – gi deg selv litt vinkel å jobbe med
• Bruk kantene på merkelinjene som referansepunkt: Når du ser linjen i sidespeilet, vet du hvor langt unna du er
• Rygg inn i vid vinkel først: Slå rattet kraftig, kom inn i 45 grader, deretter rett ut mens du fortsetter å rygge
• Juster flere ganger om nødvendig: Det er bedre å bruke tre forsøk enn å skrape bilen på nabobilens speil

Her er en ting jeg lærte den harde veien: Selv om det står «kompaktbilparkering», betyr ikke det at din Golf eller Polo automatisk får plass. Disse plassene er designet for virkelig små biler som Aygo eller Up. Sjekk dimensjonene før du prøver.

Hvordan finne ledig parkering i tettbygde strøk

Den tekniske biten er én ting, men først må du faktisk finne en plass. Her er strategiene jeg bruker:

1. Kjenn tidspunktene

Jeg har lagt merke til at det er visse «gullvinduer» for parkering:

• 08:00-09:00: Folk drar på jobb og frigjør gateparkering
• 11:30-12:30: Noen reiser fra sentrum til lunsj
• 16:00-17:00: Tidlig hjemreise begynner
• Etter 20:00: Folk er hjemme for kvelden

2. Bruk parkeringsapper smart

Jeg bruker stort sett EasyPark, men også apper som Parkopedia og Parkman for å finne hvor det faktisk er offentlige parkeringsplasser. Det sparer meg for endeløs cruising rundt i gater jeg ikke kjenner.

3. Gå litt lenger hvis nødvendig

Når jeg skal til Grünerløkka eller Majorstua i Oslo, regner jeg alltid med å parkere 5-10 minutters gange unna der jeg egentlig skal. Det sparer meg for stress, bensin og tid brukt på leting.

4. Les skiltene nøye

Dette virker åpenbart, men jeg har fått bot tre ganger fordi jeg ikke så det lille skiltet som sa «kun beboerparkering etter kl. 17». Nå tar jeg meg alltid tid til å lese hvert eneste skilt grundig før jeg forlater bilen.

Type parkering	Hvor vanlig i byer	Vanskelighetsgrad	Mitt tips
Parallellparkering gate	Svært vanlig	Middels-høy	Øv til det sitter – du bruker det hele tiden
Ryggeparkering p-hus	Veldig vanlig	Middels	Ta god tid, ignorer køen bak deg
Vinkelrett gateparkering	Mindre vanlig	Lav-middels	Enklere enn parallell, men mind syklistene
Bakke-parkering	Avhengig av terreng	Høy	Husk å snu hjulene riktig vei!

Spesielle utfordringer: Bakker, sving og dårlig lys

Noen parkeringssituasjoner er ekstra krevende. La meg ta for meg de tre verste:

Parkering i bakke

Når du parkerer i en bratt gate (typisk i Bergen eller i Oslo vest), er det kritisk viktig at du vrir hjulene riktig vei:

• Bakke oppover, MED kantstein: Vri hjulene vekk fra kantsteinen (mot veien)
• Bakke oppover, UTEN kantstein: Vri hjulene mot veikanten
• Bakke nedover: Vri alltid hjulene mot kantsteinen/veikanten

Dette er sånn at hvis håndbrekket svikter, vil bilen rulle inn i kantsteinen eller ut av veien – ikke ned i trafikken.

Parkering i dårlig lys

Vintermørket er en ekstra utfordring. Jeg har nesten alltid parkeringssensorene på, men jeg har også lært å:

• Bruke nærlyset aktivt for å lyse opp parkeringsområdet
• Åpne vinduet for å høre om jeg er nær et objekt
• Ta ekstra god tid – jeg vil heller bruke 2 minutter ekstra enn å skade bilen

Visste du forresten at kjøring i mørket er en av hovedutfordringene for nye bilister? Statens vegvesen har god informasjon om hvordan du blir en tryggere trafikant i mørket, som også omfatter parkering når sikten er dårlig.

Parkering i trange svinger

Noen ganger er den eneste ledige plassen i en sving. Her må du være ekstra obs på:

• At du ikke blokkerer sikt for andre bilister som kommer rundt svingen
• At det faktisk er lov å parkere der (ofte forbudt nær kryss og svinger)
• At du står langt nok inn til at andre kan passere

Vanlige parkeringssyndere – ikke vær den personen

Nå skal jeg være litt direkte: Det finnes noen parkeringssynder som irriterer meg enormt mye. Ikke vær en av dem:

Personen som tar opp to plasser

Hvis du klarer å stå midt mellom to parkeringsmerker, fortjener du bot. Det er ikke vanskelig å sentrere bilen – bruk merkene som referanse og juster til det stemmer.

Personen som står for langt ut i gaten

Når du parallellparkerer, skal du stå maksimalt 30 cm fra kantsteinen. Står du lenger ut, er det både ulovlig og farlig. Andre biler må svinge utover for å passere deg, og syklister får problemer.

Personen som parkerer i lyskryss

Jeg har sett folk parkere så nært lyskryss at de blokkerer sikten for andre. Husk: Du må holde minst 5 meter avstand fra fotgjengerovergangen ved et lyskryss. Dette er faktisk ganske alvorlig. En feilparkering som fører til ulykke kan i verste fall gi både fengselsstraff og prikkbelastning på førerkortet. Statens vegvesen har et prikksystem som mange ikke er klar over før det er for sent.

Teknologi som hjelper: Parkeringssensorer og kamera

Jeg skal være ærlig: Før jeg fikk bil med parkeringssensorer, var jeg livredd for å parkere i trange områder. Nå er jeg fortsatt forsiktig, men jeg har mye mer selvtillit.

Mine erfaringer med parkeringsteknologi

• Parkeringssensorer bak: Nærmest uunnværlig i trange situasjoner. Pipingen forteller meg nøyaktig hvor mye plass jeg har
• Ryggekamera: Fantastisk for å se barn, sykkler og lave objekter jeg ellers ikke ville oppdaget
• 360-graders kamera: Har prøvd det hos en kompis – genialt, men ikke nødvendig for de fleste
• Automatisk parkering: Morsomt å leke med, men jeg stoler fortsatt mer på meg selv

Men her er det viktige poenget: Teknologien er et supplement, ikke en erstatning. Jeg bruker fortsatt speilene først og fremst, og ser over skulderen. Sensorene er bare en ekstra sikkerhet.

Når parkering i trange områder er en del av førerprøven

La meg ta deg med tilbake til min egen førerprøve. Sensor ba meg parkere i en utrolig trang gate i Majorstua, mellom to dyre biler. Jeg husker jeg tenkte: «Dette er det. Nå stryker jeg.» Men nettopp fordi jeg hadde øvd så mye på akkurat dette, gikk det faktisk bra. Jeg tok meg god tid, fulgte stegene jeg hadde lært, og fikk bilen på plass i andre forsøk.

Hva sensoren ser etter

Under førerprøven vurderer sensoren deg blant annet på:

• Om du tar deg tid til å vurdere om det er plass
• Om du bruker speil og ser deg over skulderen
• Om du har kontroll på farten mens du rygger
• Om du klarer å plassere bilen innenfor et rimelig antall trekk (vanligvis maks 3-4)
• Om du holder deg innenfor de stiplede linjene og unngår å treffe kantstein

Det som ikke er så nøye er om du bruker flere forsøk. Det er mye bedre å trekke frem en gang ekstra enn å kjøre på en kantstein eller nabobilen.

Hvorfor mange stryker på nettopp dette

Jeg har snakket med flere som strøk på førerprøven, og parkering i trange områder kommer igjen og igjen som en av grunnene. Men hvorfor? Problemet er at parkering er den manøveren som krever mest romfølelse og tredimensjonal tenkning. Du må forstå hvor bilens hjørner er, hvordan den svinger når du rygger, og hvordan rattvinkelen påvirker bevegelsen. Dette er ting du ikke lærer ved å lese i en bok eller se en video. Du må gjøre det, om og om igjen, til det sitter i fingrene.

Når teori møter praksis: Hvorfor øving er avgjørende

Her kommer jeg til et punkt jeg brenner for. Jeg kjente teorien om parallellparkering på rams. Jeg kunne beskrive hver eneste steg perfekt. Men første gang jeg skulle gjøre det i virkeligheten? Fullstendig kaos. Det var først etter å ha øvd 20-30 ganger at det begynte å «klikke». Og det er ikke bare parkering – det gjelder egentlig alle praktiske ferdigheter i trafikken.

Problemet med tradisjonell teoriinnlæring

Da jeg tok lappen, satt jeg mest med de klassiske teoribøkene fra trafikkskolen. Men jeg må innrømme: Det var så kjedelig at jeg nesten sovnet. Jeg leste de samme reglene om og om igjen uten at de egentlig festet seg. Jeg strøk faktisk på teoriprøven første gang. Ikke fordi jeg ikke hadde lest, men fordi jeg ikke hadde forstått og husket stoffet godt nok. Jeg pugget bare fakta uten sammenheng.

Hvorfor moderne læringsverktøy gjør en enorm forskjell

Etter at jeg strøk, bestemte jeg meg for å prøve noe annet. Jeg begynte å bruke en læringsapp for teoriprøven, og forskjellen var faktisk enorm. Plutselig var det ikke bare å lese – det var interaktivt, engasjerende, og jeg fikk umiddelbar tilbakemelding på hva jeg kunne og ikke kunne. Det fikk meg til å tenke: Hvis parkering i trange områder er vanskelig å mestre fordi det krever praktisk øving, så er teoriprøven vanskelig å mestre fordi tradisjonelle metoder er ineffektive. La meg dele hva jeg oppdaget om moderne læringsverktøy, fordi dette er relevante for alle som holder på med førerkortet nå.

Min erfaring med Drivly – appen som gjorde teoriprøven til et spill

Etter at jeg strøk, brukte jeg Drivly for å forberede meg til andre forsøk. Og wow, hvilken forskjell.

Hvorfor Drivly fungerte for meg

For det første føltes det ikke som læring. Det føltes som å spille et spill. Jeg fikk poeng, jeg låste opp achievementer, jeg konkurrerte med andre. Plutselig ville jeg øve, istedenfor at det var noe jeg måtte tvinge meg til. Det som virkelig solgte meg var:

• 3D-trafikkspillet: Jeg kunne faktisk kjøre i realistiske trafikkscenarioer og teste ut vikepliktsregler i praksis. Dette hjalp meg enormt til å forstå situasjoner som høyreregelen og roundabout-kjøring
• AI-veilederen: Når jeg svarte feil, forklarte AI-en meg ikke bare hva som var rett svar, men hvorfor. Det var som å ha en personlig lærer tilgjengelig 24/7
• Gamification: Lootbokser, mynter, belønninger – ja, det høres kanskje teit ut, men det motiverte meg til å fortsette å øve hver dag
• Gratis prøveperiode: Jeg kunne teste det ut helt uten risiko før jeg bestemte meg for å betale

Sannheten er at etter å ha brukt Drivly i tre uker, besto jeg teoriprøven med 42 av 45 riktige. Jeg forsto trafikkreglene på en helt annen måte enn jeg noensinne hadde gjort ved å lese bøkene.

For hvem passer Drivly best?

Basert på min erfaring vil jeg si at Drivly er perfekt for deg som:

• Sliter med å holde motivasjonen oppe når du leser teori
• Lærer best ved å gjøre fremfor å lese
• Liker spillbasert læring og konkurranser
• Vil ha den mest moderne teknologien (AI og 3D)
• Ønsker å forstå trafikken, ikke bare pugge fakta

Testen.no – det solide alternativet

Nå vil jeg være helt rettferdig: Drivly er ikke den eneste gode løsningen der ute. Jeg har også testet Testen.no, som er en nyere aktør, og den har faktisk noen unike styrker.

Hva som skiller Testen.no

Testen.no har en litt annerledes tilnærming. Den føles mer som en omfattende, tradisjonell opplæringsapp, men med moderne funksjoner. Her er det jeg la mest merke til:

• Over 3000 spørsmål: Det er mye innhold. Hvis du er typen som vil kjøre mengdetrening og sikre deg at du har øvd på absolutt alt, så er dette gull
• Kunstig intelligens som tilpasser seg: Akkurat som Drivly bruker også Testen.no AI, men på en litt annen måte. Den fokuserer mer på å identifisere hva du sliter med, og gi deg flere oppgaver på akkurat det
• Enkelt språk og gode forklaringer: Jeg likte at forklaringene var skrevet i veldig klart, forståelig språk. Ikke noe akademisk tull – bare rett på sak
• Gratis kursveileder: Dette er unikt. Du får faktisk tilgang til et menneske du kan spørre hvis du står fast. Det er ikke bare en chatbot – det er en person som faktisk kan hjelpe deg
• Garantier: Både «Beståttgaranti» og «Fornøydgaranti». Hvis du følger programmet deres og ikke består, får du pengene tilbake. Det gir en viss trygghet

Testen.no har også noen minispill, men de er ikke like avanserte som 3D-spillet i Drivly. Det er mer fokus på spørsmål og svar, gjentakelse og grundig forståelse.

For hvem passer Testen.no best?

Jeg tror Testen.no er et veldig godt valg hvis du:

• Foretrekker en mer strukturert, «skolsk» tilnærming
• Vil ha mengder av øvingsmateriale og mange repetisjoner
• Trenger tryggheten av garantier og støtte fra et menneske
• Liker klare forklaringer fremfor spillelementer
• Ønsker et godt, solid verktøy uten å måtte ha det mest fancy

Drivly vs. Testen.no: Hva velger jeg?

Greit, så nå kommer spørsmålet: Hvilken en ville jeg anbefalt? La meg sette det opp slik:

Funksjon	Drivly	Testen.no
Gamification og spill	⭐⭐⭐⭐⭐ Helt i toppen	⭐⭐⭐ Har minispill
AI-tilpasning	⭐⭐⭐⭐⭐ Avansert, forklarende	⭐⭐⭐⭐ Identifiserer svakheter
Antall spørsmål	⭐⭐⭐⭐ Dekker alt	⭐⭐⭐⭐⭐ Over 3000 spørsmål
Personlig veileder (menneske)	⭐⭐⭐ AI-veileder	⭐⭐⭐⭐⭐ Gratis kursveileder
3D-trafikkscenarioer	⭐⭐⭐⭐⭐ Realistiske simuleringer	⭐⭐ Begrenset
Garantier	⭐⭐⭐ Standard	⭐⭐⭐⭐⭐ Bestått- og fornøydgaranti
Motivasjon og engasjement	⭐⭐⭐⭐⭐ Får deg til å ville øve	⭐⭐⭐⭐ Solid, men mer tradisjonelt

Min personlige anbefaling

Hvis jeg skal være helt ærlig, så er det Drivly jeg selv endte opp med å bruke mest – og det er den jeg ville valgt igjen. Hvorfor? Fordi den fikk meg til å glede meg til å øve. Den gjorde læring til underholdning, og det er akkurat det jeg trengte. Jeg slet ikke med motivasjonen, jeg slet med at teori var kjedelig. Drivly løste det problemet. Men jeg forstår at ikke alle er som meg. Hvis du liker en mer strukturert, trygg tilnærming – eller hvis du virkelig vil ha tilgang til et menneske å spørre – da er Testen.no et helt legitimt valg. Det er faktisk en bra app med solid innhold.

Mitt råd til deg

Her er hva jeg ville gjort hvis jeg skulle begynne på nytt i dag:

1. Test gratisversjonen av Drivly først – du risikerer ingenting, og du får en følelse av om det passer for deg
2. Hvis du merker at du motiveres av spill-elementene og 3D-scenarioene, fortsett med Drivly
3. Hvis du føler at du heller vil ha noe mer tradisjonelt med mengdetrening, sjekk ut Testen.no

Begge verktøyene er tusen ganger bedre enn å bare sitte med teoriboka. Og det er det som betyr noe: at du faktisk lærer stoffet ordentlig.

Tilbake til parkering: Øvelse gjør mester

La meg avrunde med å komme tilbake til det vi startet med: parkering i trange områder. Sannheten er at uansett hvor mye du leser om teknikker og triks, så er det bare én ting som faktisk funker: øvelse. Du må kjenne hvor bilens hjørner er. Du må føle hvordan rattet påvirker svingen. Du må oppleve det. Min oppfordring til deg er:

• Finn en stor, tom parkeringsplass (kjøpesenter på søndager funker fint)
• Sett opp noen traffikkjegler eller melkekartong-«biler»
• Øv på parallellparkering 20-30 ganger
• Når det sitter, prøv deg på ekte gateparkering i rolige områder
• Bygg gradvis opp til trangere og mer krevende situasjoner

Det er ingen som er naturlig god til dette. Alle som parkerer trygt i trange områder i dag har bare øvd mer enn deg. Så ikke gi opp – fortsett å øve.

Vanlige spørsmål om parkering i trange områder

Hvor mange forsøk har jeg lov til å bruke når jeg parallellparkerer?

Det er ingen fast regel, men under førerprøven forventer sensoren at du klarer det innen 3-4 forsøk. I praksis på gata: ta så mange forsøk du trenger. Det er bedre enn å skade bilen.

Hva gjør jeg hvis jeg skraper bilen mot kantsteinen?

Stopp umiddelbart. Sjekk skaden på felgen. Hvis det er bare en skramme, er det ikke farlig – men gjentatte skraper kan ødelegge felgen over tid. Neste gang: vinkle sidespeilet nedover så du ser kantsteinen mens du rygger.

Må jeg betale for parkering overalt i trange byområder?

Nei, men de fleste sentrumsnære områder har betalingsparkering. Les alltid skiltene – det står hvor lenge du kan stå, og når du må betale. Noen gater har gratis parkering etter kl. 17 eller i helger.

Hvor nært lyskryss kan jeg parkere?

Du må holde minst 5 meters avstand fra fotgjengerovergangen ved et lyskryss. Dette handler om sikt – både din og andres.

Hva gjør jeg hvis det er is eller snø på bakken?

Vær ekstra forsiktig. Bilen sklir lettere når du rygger, og det er vanskeligere å kontrollere bevegelsen. Bruk ekstra lav fart og vær forberedt på at bilen kan gli sidelengs. På vinteren øver jeg ofte på snøparkering på tomme plasser først.

Er det lov å parkere på fortauet?

Nei, du må stå på kjørebanen, ikke på fortauet – med mindre det er tydelig merket at fortausparkering er tillatt. Dette er en vanlig feil som kan gi bot.

Hva om jeg ikke får til parallellparkering i det hele tatt?

Da må du øve mer. Det er ikke noen vei utenom. Finn en rolig gate, sett opp noen merkepunkter, og øv til det sitter. Vurder også ekstra kjøretime med fokus på nettopp dette. Alle kan lære det – det handler bare om repetisjon.

Kan jeg bruke automatisk parkeringsassistent?

Ja, hvis bilen har det. Men du må fortsatt ha full kontroll og være klar til å gripe inn. Under førerprøven må du uansett kunne parkere selv, uten assistanse.

Oppsummering: Du klarer dette

Parkering i trange områder er skummelt i starten. Det var det for meg også. Men det er en av de ferdighetene du kommer til å bli virkelig glad for at du mestrer. Ta deg tid. Øv grundig. Bruk teknologien som finnes (både i bilen og i læringsapper). Og husk: selv den mest erfarne sjåføren måtte starte et sted. Når det gjelder teoriprøven og den praktiske prøven, så anbefaler jeg sterkt at du bruker moderne verktøy som faktisk engasjerer deg. For meg var Drivly det som gjorde forskjellen, men det viktigste er at du finner noe som funker for deg. Lykke til med både parkering og førerkortet! Du kommer til å klare det.